FIFF er et pedagogisk oppbygd dokumentasjonssystem for læring og kvalitetssikring –først og fremst utviklet for yrkesfagopplæringens behov. Skoler, bedrifter, opplæringskontorer og høgskoler bruker i dag FIFF.
FIFF er nettbasert –du kan logge på FIFF uansett hvor du befinner deg. Det er ubegrenset lagringskapasitet på FIFF og du kan benytte FIFF i hele opplæringsløpet ditt –fra Vg1 frem til fag / svenneprøve.

For å få tilgang til FIFF trenger du brukernavn og passord. Gå til startsiden og klikk "prøv FIFF", så sender vi deg testbrukere slik at du kan prøve ut FIFF uforpliktende i 14 dager.

LOs årlige utdanningskonferanse tar opp temaer fra hele utdanningsfeltet.
Forsker og professor Gudmund Hernes ledet en diskusjon om yrkesretting i fag- og yrkesopplæringen mellom:

Stein Grøtting, leder i Skolenes Landsforbund.
Anna Holm Heide, leder i Elevorganisasjonen.
Grete Haaland Sund, 1. amanuensis med phd i yrkespedagogikk, HiAk / NTNU.
Solveig Eldegard, faglærer service og samferdsel ved Tora Storm vdg skole.
Dag Midtland, masterstudent HiAk og realfagslærer yrkesfag Hellerud vdg skole.

Her er lenken til videoopptak av presentasjon og diskusjon.

Dette er tittelen på Gudmund Hernes sin rapport om tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring.

I rapporten slås det fast at fafall fra vgs er et stort problem, at dette ikke er et nytt problem og heller ikke et særnorsk problem. Videre at frafall ikke er ett problem og at frafallet ike\ke har en løsning. Den slår også fast at noe av det som har vært forsøkt for å redusere frafall har virket svært bra -men at informasjon om dette ikke er nok spredt eller tatt i bruk gjennom hele utdanningsverket.

Lese mer?? Rapporten er på 90 sider, og du finner lenke til den ved å åpne denne artikkelen.

Utdanningsdirektoratet foreslår å innføre veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse i noen fag. Direktoratet anbefaler også å gi skoler og skoleeiere tilbud om kompetanseutvikling i vurdering.

I rapporten foreslår direktoratet å kombinere veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse med en fireårig satsing der skoler og skoleeiere får tilbud om kompetanseutvikling i vurdering og oppfølging i arbeidet med å ta i bruk kjennetegn. I tillegg foreslås det også å sette i gang forskning på sammenhengen mellom vurdering og læring og på lærernes grunnlag for standpunktvurdering.
Gjennom prosjekt Bedre vurderingspraksis har Utdanningsdirektoratet siden 2007 samarbeidet med 77 læresteder i en utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i et utvalg fag.

Åpne artikkelen for lenke til rapporten, datert 1 juli 2009.

Høgskolen i Akershus informerer om at de nå har fått en ny revidert utgave av:

”Mastergradshåndboken: Sammenheng mellom Form, Innhold og Vurdering” av forfatter Else Askerhøi
7/2009 ISBN: 978-82-488-0032-3

"Det store frafallet i videregående opplæring er en de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn og de personlige omkostningene er store. Vi må gå løs på frafallsutfordringen med nye grep og vilje til å tenke nytt." Dette sa statsråd Solhjell den 20 juni 2009 da St. meld. nr. 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja” ble presentert.

Les artikkelen fra Fagopplæring.net her;

"Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner gjennom aksjonsforskning" (KIP-AF) er knyttet til programmet Praksisrettet FOU i grunnopplæring og lærerutdanning ved Norges Forskningsråd.

Fafo har levert den første av flere delrapporter som tar for seg innføringen av prosjekt til fordypning i perioden 2007 til 2011.

Høgskolen i Akershus driver et omfattende FOU-prosjekt under forskningsrådets program Praksis FOU. Prosjektet har tittelen "Kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner gjennom aksjonsforskning" - KIP-AF. Den 21.05 arrangerte Prosjektet en stor og spennende konferanse som viser hvordan implementeringsarbeidet går og hvordan spennende løsninger og eksempler utvikles i samarbeid mellom skoler, bedrifter og Hiak. Her ligger programmet og noen av presentasjonene fra prosjektet.

En analyse av nasjonale og lokale strategidokumenter knyttet til Kunnskapsløftet viser at mange skoleeiere har hatt vanskeligheter med å utforme gode lokale læreplaner og strategiske dokumenter for læreplanreformen. Rapporten forklarer dette med at styringsdokumentene fra sentrale utdanningsmyndigheter i for liten grad har gitt nødvendig støtte.